Tor.a.norderhaug’s pedagogikk Blogg

Dette var den syvende obligatoriske forelesningen i pedagogikk 102. Tema for denne dagen var klasseledelse. Dagen ble delt i tre deler. Tema for den første delen var ledelse i klasselæring og foreleser var Odd Eriksen.

Skolen må være i endring fordi samfunnet er i endring.
Odd viste ett klassebilde av da han gikk i 1.klasse. Disse barna var fra en såkalt husmorsfamilie. Moren lager mat til faren kommer hjem fra jobb, det var helt vanlig hver eneste dag. Når moren lager mat, så sitter barna på kjøkkenet og gjør lekser. De barna som går i 1.klasse i dag er fra en forhandlingsfamilie. Alle kan være med å bestemme og barna krever å bli hørt og sett.

Marcus Fabius Quintilian sa:
Utgangspunktet for undervisningen må være elevens interesse og elevenes ulike forutsetninger. I vår undervisning må vi passe på sammenhengen og variere metodene.

Hva er en god skole i dag?

Positive skolefaktorer:
– Lekser gis regelmessing og rettes
– Lærerne kommer presis til timene
– Godt forbredt undervisning
– Faste og kjente rutiner
– Lærerne gir uttrykk for positive foreventninger
– Rent og ryddig på skolen
– Lærerne stiller opp når elevene trenger det

En aktiv skoleledelse:
– Rektor vil noe med sin skole, og tar tak i personalet for å skape et felleskap på grunnlag av pedagogiske ideer.

Hvordan bør lærere tenke og handle som ledere i læringsmiljøet?
– Send ikke elever til rektor
– Bruk ikke straffesystemer knyttet til glemmekryss eller andre ”dødslister”.
– Send ikke elever på gangen
– Send aldri brev hjem til elever som har brutt skrevne eller uskrevne regler.

Når du sender en elev til rektor, så viser du som lærer at du ikke greier å håndtere saken på egenhånd. Du kjenner eleven, som regle, bedre enn rektor.
Det er mye bedre å ringe hjem til foreldrene eller innkalle til et møte hvis elevene har brutt en eller flere regler. Et brev kan bli tolket feil og det er derfor bedre å snakke om det med foreldrene og eleven. Det er alltid flere sider av en sak, så det er viktig at alle parter får snakke.

Hvis en elev får glemmekryss fordi han har glemt noe, så betyr ikke det at det er elevens feil. Det kan være noe annet som står bak eller det kan være foreldrene som ikke har fulgt opp.

Det er viktig at læreren kjenner elevene og foreldrene. Da blir skolehverdagen mye enklere og bedre for både elevene og læreren.
—————————————

Den andre delen het klasseledelse og forelesere var Thomas Hafstad og Hege Machulla. De er lærere på Folkvang skole.

Hva betyr klasseledelse?
– Klasselederen er den som har ansvar for en klasse i den enkelte time. Det er viktig å ha en leder!
– Behovet for klasseledelse skal vurderes i forhold til elevenes alder, modenhet
Det ble vist en film der en lærer skal ha en klasse i gym. Elevene ville ikke ha det læreren sa de skulle ha og det ble mye tull når læreren skulle dele inn elevene i forksjellige lag.

Gode tips for å være en god klasseleder:
– Vær en tydelig leder! Læreren må være bestemt. I en gymtime så er det best at læreren bare bestemmer hva som skal skje og hva elevene skal gjøre. Hvis læreren begynner å spørre elevene om hva de syns og mener, så blir det uenigheter og mye unødvendig tull.
– Vær forbredt! Man må være forbredt på alt. Ha tydelige regler og faste rutiner.
– Forutsigbarhet! At det er kjent, både for lærerne og elevene, hvordan ting skal foregå.
– Et nært hjem – skole samarbeid! Det er viktig at skolen samarbeider med hjemmet. Hvis foreldrene motarbeider skolen og lærerne, så kan det ødelegge for elevene. Foreldrene har avsvar over sine egne barn og de må bry seg om barna sine, også når det gjelder skolen. Hvis det er noen problemer som skolen må snakke med foreldrene om, så er det viktig at det skjer med en gang problemet oppstår, ikke lang tid etterpå. Lærerne skal gi elevene fagkunnskap, hvis de også skal lære dem grunnleggende disiplin og respekt, så blir det mindre tid til selve faget. Derfor må foreldrene også gjøre ”jobben” sin.
– Voksen – koordinering! Lærere må snakke sammen. Det kan ofte være lurt å rådføre seg med kollegaer hvis det oppstår noen form for problemer.

—————–
Den tredje og siste delen om klasseledelse hadde Hans Petter Wille.

Skape et godt læringsmiljø for alle, bl.a. ved å utvikle…
– Trivsel
– Skolemotivasjon

En lærer har mange roller. De er ikke bare en person som gir kunnskap til barna. Her er noen av rollene en lærer har:
– Tilrettelegger
– Grensesetter og problemløser
– ”Mester” og veileder
– Omsorgsperson
– Medarbeider og samarbeidspartner
– Planlegger, vurdere og utvikler

Hva kjennetegner en god lærer?
– En god lærer vil lære bort. De vil noe med det de gjør og de trives i den situasjonen de er i.
– En god lærer greier å reflektere over sin egen undervisning og være kritisk til seg selv – man må kunne se hva man gjør riktig og ikke mist hva man gjør galt.
– En god lærer planlegger undervisningen godt og de forklarer elevene hva de skal lære og holder dem informert og gir tilbakemeldinger.
– Man skal kjenne til lærerplanens kunnskapsinnhold
– Pedagogiske ferdigheter, inklusive evnen til å utnytte et repertoar av undervisningsstrategier – lærerne skal bli flinkere til å utvikle elevenes læringsstrategier. Da kan elevene selv velge læringsstrategier senere.
– Empati og engasjement i forhold til andres verdighet, både elever, foreldre og kolleger
– Man må ikke dømme andre før man har hørt alle sider av samme sak. Da kan det fort bli vanskeligheter når det kommer til samarbeid, både med foreldre, elever og kolleger.

En lærer som behersker den didaktiske praksistrekanten, er en god lærer.

En autonom lærer tenker selv og kan stå for det han gjør og ha egne meninger.
Hva har jeg lært:

I dag har vi hatt om klasseledelse. En klasseleder er nødvendig for at en klasse skal fungere på best mulig måte. Læreren må være bestemt og vise at det er han eller hun som bestemmer. Lærerne må være tydelig og ha klare regler ovenfor elevene.
Det er nødvendig med et godt samarbeid mellom skole og hjem. En lærer vil tjene på å ha et godt samarbeid med foreldrene.
Som lærer har du flere roller. Du må også være en støtteperson for elevene og det er viktig å kjenne elevene for å unngå at problemer oppstår.
Det har vært interessant å høre erfaringene til Thomas og Hege. Det er veldig viktig å få kunnskap om klasseledelse og om hvordan en skal bli en god leder og en god lærer.
Når jeg har vært i praksis, så har jeg vært i et klasserom der læreren har vært en god leder. Der hadde læreren god kontroll på det som skjedde og elevene respekterte læreren. Det var stort sett rolig i klasserommet og elevene gjorde det de skulle. Jeg har også fått vært med en lærer som ikke var en fult så god klasseleder. Det var mye mer bråk i klasserommet og elevene turte å gå lenger. Men forskjellen på disse to lærene var at den ”beste” læreren var eldre og hadde mer erfaring, derfor fikk vedkommende også mer respekt.

Dette var den sjette obligatoriske forelesningen i pedagogikk 102. Tema for denne dagen var atferdsvansker i skolen og foreleser var Kai Robert Johansen.

Hovedspørsmålet i dag var: Hvordan forebygge og løse atferdsvansker blant barn og unge i dagens skole?Gutter som har et navn som begynner på R har, ifølge statestikken, en eller annen form for atferdsvansker.

Han startet med å snakke om bruk av lav og kraftig stemme i klasserommet. Læreren er sjefen og det skal alle vite, En lærer skal ikke trenge å skrike at det er han som er sjefen hver eneste dag.

Det å kunne lese elevene i klassen når man kommer inn i klasserommet er viktig.

Vi gikk sammen to og to og diskuterte hva vi la i begrepet atferdsvansker. Dette var det vi kom frem til:

ADHD

Bruker sterke ord og uttrykk

Bruker vold istedenfor ord.

Det er forskjellige atferdsproblemer hos barn, så det er viktig å ikke knytte seg til en type atferdsproblemer

Bråkete elever

Hører ikke på det læreren sier.

Det finnes også elever som ikke snakker, verken med medelever eller lærern, på flere dager eller uker.

Mange barn med atferdsvansker kan fortsatt være skoleflinke

Du kan ha atferdsvansker i enkelte ting

Det er viktig at læreren viser at han/hun bryr seg om elevene i klassen:

Ta hver enkel elev i hånda hver dag. Spør hvordan det går. Snakk om hvordan det gikk på fotballtreninga i går eller hvordan eleven har hatt det i helga, ikke om eleven har gjort lekser.

Ha en kort dialog på noen sekunder. Da har læreren gjort en investering og det kan bli enklere å ha med elevene å gjøre.

Dette kalles for innvolveringspedagogikk: Det går ut på at du som lærer bryr deg om eleven 100 %.

Hjem – skole: Hvordan komme i dialog med foreldrene, særlig med tanke på foreldre fra andre land

Tunhaug skole i $arpsborg er en behandlingsinstitusjon for barn med emosjonelle og sosiale problemer. På Tunhaug skole lærer elevene å bli elever igjen.og de lærer å bruke sine ressurser til noe positivt

Vi gikk igjen sammen to og to og diskuterte hva en tydelig voksen er:

En tydelig voksen må ikke ha kraftig stemme i klasserommet for å være tydelig

En tydelig voksen må være bestemt uten å kjefte og skrike

Elevene må lære seg å ta imot en beskjed. Ber lærern en elev om å ta av seg capsen, så skal den eleven ta av seg capsen uten å spørre om hvorfor.

En lærer trenger ikke skrike i klassen for å få ro. Hvis en lærer snakker lavt, så må alle være stille for å høre hva han/hun sier. Da blir som regel alle elevene stille ganske fort fordi de vil høre hva lærern sier.

Forutsigbarhet i skolen er viktig.

Straff i skolen skal ikke brukes. Men hvis en elev gjør noe dumt så kan det bli konsekvenser for den eleven.

Vi gikk sammen to og to og diskuterte hva konsekvenser vil si:

Elevene gjør ugang og er bråkete litt for å teste grensene

Det kan være lurt å snakke med eleven. Ta med den eleven det gjelder og snakk med han eller hun alene.

Vis respekt til ungdommene, så får du respekt tilbake

En konsekvens som hjelper på mange elever er anmerkning

Noen lærere skirker så høyt til elevene at eleven ikke får med seg budskapet, men bare at læreren skriker. Skal du snakke til en elev, så fungerer det mye bedre å være rolig og snakke med en lavere stemme.

Metoder:

ikke ha for mange regler. Ha få, men klare regler.

Bygge relasjoner voksen/voksen, voksen/elev og voksen/foresatte. Ta en telefon hjem til foreldrene og snakk om det positive, ikke det negative. Fortell det sønnen eller datteren har gjort som er bra! De fleste foreldrene er vane med at det bare er negative ting å høre når en lærer ringer.

Forbilder/mordellæring

Positivitet;

Ta elevene på fersk gjerning i å gjøre noe bra!

Utflukter høst/vinter og dagsutflukter ut i naturen

Hvor går grensen på det å være personlig ovenfor elevene:

Det er forskjell på å være personlig og privat. Hvis en lærer for eksempel skal skilles, så er det greit at han forteller det til elevene i klassen sin for at de skal forstå hvorfor han har det litt tungt, da er du personlig Men forteller du hvorfor dere skal skilles, da begynner du å bli privat.

Det kan bli problematikk i forhold til facebook, msn og nettby.

Disiplin: For mange så er disiplin bare negativt, men disiplin kan like gjerne være positivt

Rosepedagogikken:

Ros: det er viktig å ta i mot og gi ros

Omsorg: lære og gi omsorg og lære å ta i mot omsorg

Sosialisering: lære å bli et sosialt vesen

Empati: dele

Hva har jeg lært:

Kai Robert Johansen hadde en fin forelesning om hvordan en lærer skal være blant elevene for å få den respekten som en lærer skal ha. Det finnes mange ulike typer atferdsvasker. De problemene en elev har bør ikke en annen elev med atferdsvansker ha. Lærern må finne ut hvordan han/hun kan bruke elever med atfersvansker som en ressurs. Det er mange lærere som ikke greier å håndtere slike elever og som tror de bare er bråkete og useriøse elever. Men mange av disse elevene trenger bare litt oppmerksomhet og å bli sett. Selv om de kan være litt vanskelige å ha med å gjøre, så betyr ikke det at de ikke er skoleflinke. Jeg har hatt en elev i praksis i 2.klasse som hadde atferdsvansker. Han var bråkete og terget andre elever i klassen hele tiden. Han kunne svare lærerne stygt og ikke gjøre det som ble sagt. Dette var hans måte å være på fordi han ville ha oppmerksomhet og bli sett. Denne eleven var veldig skoleflink, han var på et mye høyere nivå enn mange andre i klassen. Når han fikk lærens oppmerksomhet og læreren brukte han i timene som en ressurs, så fikk han den oppmerksomheten han ville ha og han ble mye enklere å ha med å gjøre. Altså, det er viktig å lese elevene og se hvordan man kan løse problemene.

Som lærer vil du oppleve å få elever med atferdsvansker i en klasse og det er er derfor viktig å lære seg hvordan en skal takle slike elever. Noen ganger skal det ikke så mye til for å få kontroll på dem.

Dette var den femte obligatoriske dagen i pedagogikk 102. I dag så fortsatte vi på forrige ukes tema, altså den flerkulturelle skolen, og foreleser var Kari Spernes. Vi fulgte en PowerPoint presentasjon og diskuterte.

Målet i dag er å bli mer bevisstgjort og lære å bidra til at elever får det bedre på skolen.

Utfordringer og ressurser

– Innlemmingsstrategier
– Foreldresamarbeid
– Mangfold som ressurs

innlemmingsstrategier

Strategier: det er en plan i forhold til den en skal utføre. Det må ikke være skriftlig, men kan være en idé eller en tanke på hvordan ting skal gjøres.
Innlemmingsstrategi: Mange har bestemte tanker på hvordan et barn skal innlemmes i samfunnet eller i en klasse. Innvandrere i Norge har en vanskeligere prosses å innlemme seg i et samfunn fordi de for eksempel mangler kommunikasjon.

Hva slags samfunn ønsker man?
– Pluralistisk samfunn: et mangfold
– Et assimileringssamfunn: likhet

Ulike strategier for innlemming:
– Segregering
o Påtvunget segregering
 Bosetningsmønster – Innvandrere kan bli bosatt av kommunen i samme område hvis de ønsker å ha kontroll over denne gruppe mennesker.
 Arbeidsforhold – i noen yrker er det flere innvandrere enn i andre yrker. Når man er sammen på jobb, så er man sammen med andre fra sitt hjemland.
 Politisk sammenheng – politikere som ønsker segregering. Man førere en politikk som
 Tanker om repatriering (hjemmesending) – mange innvandrere går rundt å tenker på å blir sendt hjem (ufrivillig) eller ønsker å komme hjem igjen.
– Assimilering
o segregering (separatisme)
 Tar kun del i den opprinnelige kulturen
 Barna skjermes fra ”ytre” kulturpåvirkninger
 Er fremdeles der man var ved ankomst til Norge
Assimilering: Innvandrere foretar et fullstendig identitetsbytte. De gir avkall på opprinnelig kultur.

Vi fikk i oppgave å gå sammen i grupper på 4-5 og lage et kort skuespill som vise begrepet integrering. Det ble mange fine skuespill om hvordan integrering kan foregå i samfunnet.

Hvilken innlemmingsstrategi gir best resultat?
Det ble utført en undersøkelse blant 8000 innvandreungdommer i 13 forskjellige land, inkludert Norge. Resultatet på denne undersøkelsen plasserte ungdommene i fire forskjellige grupper:

– Den diffuse typen: Den som ikke kjenner seg hjemme i foreldrenes kultur eller den norske kulturen. De som er på denne gruppen vet ikke helt hvor de føler seg hjemme. Den scorer dårlig når det gjelder tilpasning i skolen og psykisk helse. Denne gruppa i Norge utgjør 27.1 prosent.

– Den etniske typen: De er mest opptatt av den opprinnelige kulturen til foreldrene. De bryr seg ikke så mye om den norske kulturen og har ikke så mange norske venner. De behersker også det norske språket dårlig. De skårer bra psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning i skolen og i resten av samfunnet. Denne gruppa i Norge utgjør 29.5 prosent

– Den nasjonale typen: Det er denne gruppen som prøver å bli norske. De er ikke så opptatt av å bevare foreldrenes kultur og de prøver å bli en del av den norske kulturen. De har også nesten bare norske venner. De scorer ikke så høyt på livskvalitet, og greier seg ikke spesielt bra i samfunnet. Denne gruppen i Norge utgjør bare 14.6 prosent.

– Integreringstypen: Det er den gruppa som klarer seg absolutt best i både skolen og i resten av samfunnet. De er stolte av å bevare foreldrenes kultur, men de tar også del i den norske kulturen. De scorer høyt på selvtillit, tilpassning og livskvalitet. Nesten halvparten av de 8000 ungdommene tihørere denne gruppen. Men i Norge, gjelder det bare 28.5 prosent.

Foreldresamarbeid
Hvorfor foreldresamarbeid?
– Barneloven fra 1981

– Barnekonvensjonen 1989/2003

– Opplæringsloven 1969/1998/2008
o Formålsparagrafen

– K-06
o Generell del
o Læringsplakaten

Ulike sider ved kontakten mellom skolen og foreldrene:
Det er viktig at skolen har regelmessing kontakt med foreldrene. De to viktigste punktene når det gjelder samarbeid mellom hjem og skole er forståelse og samtale.

– Forståelse – gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet
– Samarbeid – regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles.

Ulike samarbeidsformer:

Mangelteori: man tar kontakt med foreldre bare når det er noe galt. Det er mangler som er grunnlaget for at man tar kontakt. Lærerne er frustrert over alt det foreldrene gikk gjør og forsår.
– De følger ikke opp lekser
– De møter ikke på foreldremøter
– De sender ikke med det barna trenger på skolen

Kontekstteori: Lærerne ser at foreldrene har ressurser som kan brukes i skolen.
– Det er kjekt å ha foreldre som kan kjøre elevene når de skal på tur
– Det er kjekl å ha foreldre som kan ta dem kaffe og kaker når det skal være tilstelninger med skolen

Samspillteori: Ansatte og foreldre legger premisser for samarbeidet i fellesskap. Samarbeidet er preget av dialog: det er ikke bare foreldrene som skal lyte når læreren skal si noe, men lærerne skal også lytte når foreldrene har noe å si.

Kjennetegn ved skolesystem i land hvor mange av minoritetsforeldrene kommer fra:
Skolesystemet i Norge er annerledes enn mange andre land. Mange land har et hierarkisk system. De med høyest status på skolen får mest respekt. Det er ikke vanlig at elevene snakker med lærerne. Når disse elevene kommer til Norge blir de forbauset over hvordan læreren snakker med elevene og hvor mer likestilte lærer og elev er.

Resultater av prøver blir offentliggjort foran hele skolen. Resultatet henger som regel på vegger slik at alle kan se dem.

Vi så en film som handlet om innvandere i Norge. Vi fikk et innblikk i hverdagen til en innvandrerfamilie som kom fra Somalia. Familien besto av mamma og pappa og fire barn. Barna snakker ofte med foreldrene på norsk slik at foreldrene også skal lære det norske språket. Vi fikk se hvordan familien har det før barne skal på skolen om morgenen. Faren følger alltid det miste barnet i barnehagen og sørger for at han har alt han trenger. Faren snakker med personalet på barnehagen for å få informasjon om hva som skal skje. De lærere ord som de bruker i barnehagen både på norsk og på morsmålet.

Det nest miste barnet i familien går på SFO. Der leker de i gymsalen, spiller spill og leser.

Det nest eldste barnet i familien går i 6.klasse. Hvis det er noe hun ikke forstår, så rekker hun opp hånda for å spørre læreren. Dette er ikke vanlig i mange andre land. I noen land er det frekt å spørre læreren hvis det er noe man ikke skjønner fordi det betyr at læreren ikke har gjort en god nok jobb med å forklare.

Den eldste eleven går i 8.klasse. Han er flink til å jobbe i timen og han får gjort veldig mye på en time. Han kom til Norge i 5.klasse. Han var veldig flink på skolen i hjemlandet, men når han kom til Norge så kunne han ingenting. Når han gikk i 8.klasse fikk han bare toppkarakterer. Nå går han i 10.klasse og går sannsynlig ut med de beste resultatene i klassen.

Når barna kommer hjem fra skolen må de gjøre hjemmelekser. Faren hjelper alle barna med leksene hvis de trenger hjelp, og det er barna veldig glad for.

Ulike tiltak
Det har blitt utarbeidet ulike tiltak for å gjøre skole –og barnehagehverdagen enklere og bedre for innvandrer barn. Noen av tiltaka som blir gjort er:
– Velkomstsamtaler: personale snakker med elevene og viser at de bryr seg for å gjøre barna tryggere når de kommer til skolen eller til barnehagen.
– Bruk av tospråklige assistenter – barn som ikke forstår og snakker norsk så godt kan føle at skolehverdagen blir mye enklere når de har en lærere tilstede i klasserommet som snakker deres morsmålsspråk.
– Samarbeid med helsesøster
– Egne foreldremøter – eller spesiell tilrettelegging for minoritetsforeldre. Det er enklere å forklare ting til minoritetsforeldre når det ikke er andre norske foreldre tilstedet.

Mangfold som ressurs
Det er ”normalt” å være forskjellig!
– ”Hverdagsbrukeren” – ulike kulturer er ”det normale”
o Elevene ser seg selv som en del av et større fellesskap
o Religiøse høytidsdager blir tatt hensyn til. Mange innvandrerbarn har en annen religion og en annen kultur. De har religiøse høytidsdager som skal markeres og det må vi respektere.
o Merkedager markeres. Selv om minoritetsfamilier bor i Norge, så vil de fortsatt markere nasjonaldager og andre merkedager.
o Det tar praktiske hensyn
o Innvandre elever kan lære de norske elvene noe fra sitt hjemland. De kan lære de andre elevene i klassen å telle på sitt morsmålsspråk.
– ”Festbrukeren” – feirer ulike kulturelle merkedager (gjerne litt eksotisk)

Undervisningen:
– Før var det viktig at morsmålsspråket ble opprettholdt. Det ble lagt vekt på at de både lærte norsk morsmålsspråket. Målet var at når de gikk ut av 10.klasse, så skulle de kunne morsmålsspråket sitt enda bedre enn når de startet på skolen. I dag så er det ikke viktig å opprettholde morsmålsspråket sitt lenger. Nå skal minoritetselever lære norsk og det blir ikke lagt vekt på å opprettholde morsmålsspråket. Minoritetselever som begynner på skolen i dag kan nesten ikke morsmålsspråket sitt når de går ut av 10.klasse.
Refleksjon og hva jeg fått ut av dagen:

Samarbeid mellom skole og hjem er veldig viktig for at elevene skal få best utbytte av skolehverdagen. Skolens samarbeid med minoritetsfamilier er spesielt viktig at fungerer. Mange av minoritetsfamiliene kommer fra et land med en helt annen kultur, og det er derfor viktig å få til et samarbeid med disse familiene, så de lærer seg den norske kulturen og blir trygge på den.

Jeg syns det var nyttig å se undersøkelsen om innvandrerbarn og forskjellen på de ulike typene. Læreren har en vanskelig oppgave når de har en klasse med innvandrerbarn fra de ulike type gruppene. Noen innvandrerbarn bryr seg kun om sin egen kultur og har ikke noe interesse av å lære noe om den norske kulturen eller det norske språket. Så er det innvandrerbarn som bryr seg mer om å bli norsk og lære om den norske kulturen enn om sin opprinnelige kultur.

I dag så vil en lærer alltid ha en klasse som har minoritetselever, og det er viktig å få de til å trives i klassen. Når barn kommer til norge og begynner på skolen, så må læreren være med på å sørge for at barna blir integrert i det norske samfunnet så fort som mulig. Lærerene må også tilpasser skolehverdagen på best mulig måte, så de føler seg velkommen. Det er også fint at skoler som har barn som akkurat har flyttet til Norge har en tospråkelig assistent som kan være der for disse barna i begynnelsen. Det gjør at barna får noen å kommunisere med på sitt morsmål, og det er med på å gjøre elevene tryggere og skolehverdagen bedre og enklere.

Tema: Den flerkulturelle skolen.
Foreleser: Kari Spernes

Dette var den fjerde obligatoriske dagen i pedagogikk 102. Tema for denne dagen var den flerkulturelle skolen og foreleser var Kari Spernes. Vi fulgte en PowerPoint presentasjon som Kari snakket rundt og diskuterte med forsamlingen.

Definisjonen på flerkulturell skole/barnehage er: En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs.

Begrepsbruk: Du skal ikke si neger, svarting eller andre nedlatende ord. En fellesbetegnelse på alle mennesker er flerkulturell. Når kan egentlig en person kalle seg norsk, og hvem bestemmer om en person er norsk eller ikke? En utlending i statistisksentralbyrå sin statistikk er en person som har innvandret til Norge og har utenlandske foreldre. Altså hvis en person er født i Norge, selv om foreldrene er utenlandske, så er personen ikke en utlending.
I en flerkulturell klasse, så er det viktig at alle elevene er ”vi”. Selv om noen elever er pakistanere eller kurdere, så er de fortsatt en del av ”vi” i klassen, og ikke ”de andre”.

Myten om innvandring som et nytt fenomen: Diskusjonen om at om noen år vil det være flertall av utlendinger i Norge, men denne diskusjonen har holdt på i flere tiår. På slutten av 60 tallet kom det veldig mange utlendinger til Norge for å arbeide. Norge trengte arbeidskraft. Men etter hvert ville de som kom til Norge for å jobbe ha med familien sin, og plutselig strømmet det inn med innvandrere til Norge. I 1975 ble det innvandrerstopp inn til Norge, denne stoppen skulle vare ett år, men den gjelder fortsatt den dag i dag.

Hvorfor innvandring?
• Arbeidssøkende
• Utdanning
• Gjenforening
• Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig – Denne grunnen for innvandring er den mest vanlige. En lærer vil møte flest av slike type innvandrere i skolen.

Hvilke tap og hvilken vinning kan flyktninger oppleve?

Selv om det er krig i hjemlandet til innvandrere som har kommet til Norge, så vil de fortsatt få noen former for tap ved å komme til et land som har fred.

Tap: Nettverket sitt; familie og venner. Kulturen. Vaner (mat). Kommunikasjon. Status; de kan ha en bra jobb og utdannelse i hjemmelandet, men når de kommer til Norge kan de ende opp med en mye dårligere jobb enn det de er kvalifisert til. Selvrespekt/verdighet. Normer. Økonomisk selvstendighet. Minner/eiendeler.

Vinning: Velferdsgoder/ økonomisktrygghet. Grunnleggende behov som, mat og medisiner. Et stabilt samfunn. Trygghet (forfølgelse) Mulighet for utdanning for seg selv om sine barn. Demokrati. Kulturmangfold. Fellesskap med ”landsmenn”.

Migrasjonsprosesser:
Hjemlandet — Reisen — Det nye landet

Hva er kultur?
• Mat?
• Klær?
• Musikk?
• Religion?
• Fotball?
• Teater?
• Holdninger?
• …
Det er forskjellige meninger om hva som er kultur og ikke kultur av disse punktene. Noen mener at fotball er en stor og viktig kultur, mens andre mener at fotball ikke har noe med kultur å gjøre.

Hva er Norsk kultur? Matpakka, skiturer, 17.mai, helgefylla, kvikklunsj, det å være best, …

Hva er…
• Somalisk kultur?
• Afrikansk kultur? er det trommer og dans?
• Muslimsk kultur?
• Innvandrerkultur?
• Familiekultur?
• Andre familiekulturer – er det én norsk familiekultur?

Kultur er:
Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.

Man blir ikke født med kultur. Det er noe man får i løpet av livet. Foreldrene dine kan ha en helt annet kultur enn deg, selv om det er de som har oppdratt deg.

Hvordan forstår vi ”oss selv og de andre”?

Etnosentrisme: at man ser alle mennesker med sine egne briller. ”Andre lever annerledes enn meg derfor lever de feil”. Mine levemåter er en mal på det riktige.

Kulturrelativisme: Så sant du kan kalle en ting for kultur, så kan du gjøre det. Er omskjæring en kultur, så kan man gjøre det.

Ulike kulturforståelser:

Kollektiv kulturforståelse
• Storfamilie
– De eldste har makt og kunnskap
– Økonomisk avhengighet
– Hierarki – alder kjønn

Individuell kulturforståelse
• Kjernefamilie
– Barna er framtiden – livserfaring tillegges liten verdi
– Økonomisk uavhengighet
– Egalitært ”flat struktur”

Det er ikke slik at alle i Europa er i den Individuell kulturforståelsen, og alle i Afrika er i den kollektive kulturforståelsen. Hva slags kulturforståelse en familie eller en person tilhører kommer an på personen(e).

Oppdragelse:

Kollektiv kulturforståelse:
– Underordning
– Lydighet/respekt
– Bestemmelsene tas av andre
• fri vilje undertrykkes
– Kjønnsforskjeller
– Fysisk avstraffelse
– Styrt utenfra
• Forventninger
• Ære/skam
– Strengere grenser med økende alder
– Arrangert ekteskap

Forelskelse: det er ikke noe snakk om forelskelse. Det handler ikke om forelskelse for at to mennesker skal gifte seg. Det blir arrangert ekteskap, uavhengig av følelser. Så lenge ekteskapet passer inn i familiene, så er ekteskapet bra.

Lydighet/respekt: de eldste i en familie har størst makt og blir respektert mest. Eldre kvinner har større makt enn en gutt, selv om det er det andre kjønn. Men når gutten blir eldre og gifter seg og blir en mann, da kan han stige i gradene, også over kvinnene som er eldre.

Kjønnsforskjeller: Menn har større rettigheter enn kvinner.

Fysisk avstraffelse: det er en del av barneoppdragelsen. Det er helt usannsynlig for foreldre i den kollektive kulturforståelsen at man ikke skal slå barna sine under oppdragelsen. Disse familiene som har flyttet til Norge blir helt fortvilet når de får vite at de ikke kan bruke fysisk avstraffelse i oppdragelsen. Mange foreldre må få hjelp/tips for å finne andre alternativer til oppdragelse av barna sine.
Det er normalt at barn med kollektiv kulturforståelse skal ta igjen hvis det oppstår slåsskamp på skolen. Blir et slikt barn slått, så skal de, fordi de har blitt oppdratt på denne måten, ta igjen ved å slå tilbake. Dette kan være vannsklig for mange å forandre på når de kommer til Norge.

Individuell kulturforståelse:
– Selvstendighet
– Gjensidig respekt
– Medbestemmelse
• forhandling
– Likestilling
– Sanksjonene uklare, psykologiske
– Styrt innenfra
• Samvittighet
– Økt frihet jo eldre barnet er
– ”kjærlighetsekteskap”

Dette er slik vi i Norge lever. Når familier/personer med kollektiv kulturforståelse flytter til Norge må de begynne å forholde seg til individuelle kulturforståelsene.

Språksosialisering (to ytterpunkter)

Barnesentrert kommunikasjonskultur
• Urbane, vestlige, middelklassemiljøer med relativ høy utdannelse.

Opptatt av hva som har skjedd tidligere på dagen. Et eksempel er når en familie sitter rundt middagsbordet. Er familien godt utdanna, så snakkes det om hvordan barna har hatt det på barnehagen og/eller skolen.

• Bruk av spill
• Skoleforberedende aktiviteter
Skolen og foreldrene jobber bedre sammen. Det er ikke bare skolen sin oppgave å få elevene til å lære. Foreldrene spiller en viktig rolle for elevenes læring.

• Barn oppmuntres til å stille spørsmål.
• De lærer å forhandle og å argumentere

Det er viktig at barn lurer og stiller spørsmål. Barn skal diskutere og argumenterer i skolen.

Situasjonssentrert kommunikasjonskultur
• Afrikanske land, svart arbeiderklassemiljø i USA, urbefolkning

Opptatt av situasjonen der og da. Her kan vi også ta for oss eksempel et når en familie sitter rundt middagsbordet. Er familien i arbeiderklassen, altså de jobber for eksempel på en fabrikk, så handler alt om det som skjer der og da, og det som er viktig er at alle spiser maten sin.

• Liten eller ingen tilgang på spill
• Foreldrene anser det som skolens oppgave å lære barna lesing og skriving – kan selv være analfabeter.

Foreldrene har ikke noe med skolen å gjøre. Det er skolen sin oppgave å skaffe midler og få elevene til å lære. De må lage lekene sine selv. Trenger de en fotball, så må de lage det av ting, som plastikkposer eller papir.

• Uhøflig å stille spørsmål – tvinge en overordnet til å svare.
• Det er utenkelig at barn diskuterer/argumenterer.

Hvis en elev sier til en lærer at han eller ho ikke skjønner svaret/forklaringen som læreren har gitt, så er dette uhøflig. Du sier du på en måte at læreren har gjort en dårlig jobb, og det regnes som uhøflig.

Identitet:
Hva er det som er med å prege DIN identitet? Hva gjør deg til nettopp deg?

Det er uendelig mange definisjoner på hva identitet er.
Ulike hovedbetydninger som kan være motstridende. To ytterpunkter:
1. Identitet som en kjerne i selvet – dypt og grunnleggende
2. Identitet som ustabilt, skiftende og fragmentert preg i opplevelsen av seg selv

Min identitet:
Hjemsted: Knardal, Halden, Østfold, Norway
Språk: Norsk
Kjønn: Mann
Religion: Kristendom
Klasse: Middelklasse
Livsstil: Skole, venner, idrett, …
Politikk: Bryr meg ikke!
Individualitet: …
Utdannelse: Lærer (snart)
Alder: 22
Familie: Sønn og bror
Etnisk tilhørighet: Norsk
Nasjonalitet: Norsk
Slekt: Arbeiderklasse

Navn er også er viktig del av identiteten. Når noen gifter seg og skifter navn, så kan det føles veldig rart i begynnelsen. Man føler at men ikke er seg selv. Det er fordi navnet spiller en sentral rolle for din identitet.

Truet tilhørighet
Mennesket identifiserer seg ofte med den del av sin tilhørighet som føles truet.

To måter å møte trusselen på:
– Bekjenne seg til den
– Skjule den

Mange ikke-norske foreldre er redd for barna sine. De ber de om å ikke si de er muslimer selv om de er det, bare for å slippe problemer, som for eksempel mobbing.

Å tape sin tilhørighet:
Hva kan det bety å skifte:
– Språk
– Navn
– Klesdrakt
– Matvaner
– Tradisjoner
– Religiøse markeringer

Noen innvandrere må skifte navn og/eller klesdrakt for å få seg jobb. De sier de er syke til arbeidsgiverne sine for å få mulighet til å delta på religiøse markeringer som de har i sin religion.
Hva har jeg fått ut av dagen?
Forelesningen i dag har vært interessant. Som lærer vil du oppleve å få elever som kommer fra andre land eller som har foreldre som ikke er norske. De er oppdratt på andre måter og de har andre tradisjoner enn norske barn. Det har vært nytting å få lære med om forskjellen på den norske/europeiske kulturen i forhold til kulturen andre steder i verden som, i Afrika.
En lærer kan fort glemme at elever med en annen bakgrunn enn norske elever ikke har de tradisjonene og vanene som vi har. Det er derfor viktig å lære om de forksjellige tradisjonene og kulturene som er i verden, så vi kan takle ulike situasjoner som kan dukker opp i skole/hjem sammenhenger.